Nyheter innen antihvitvasking

Myndighetenes arbeid mot økonomisk kriminalitet og hvitvasking har fortsatt for fullt i 2024. I denne artikkelen gjennomgår vi lovendringer og nyheter innen antihvitvasking så langt i år.

Nye lovendringer i hvitvaskingsloven

Finansdepartementet la den 05. april i år frem et forslag til revisjon av hvitvaskingsloven. Forslaget inneholder særlig to viktige lovendringer.

Kunstaktører

Det foreslås at aktører innen kunsthandel direkte skal omfattes av hvitvaskingsloven og dermed bli ansett som rapporteringspliktige. Kunst er attraktivt for hvitvasking blant annet fordi det er flyttbare gjenstander som er vanskelige å spore. Gjenstandene er ofte unike og det er som regel snakk om store verdier.

Departementets forslag innebærer at alle som «ervervsmessig» handler med, formidler eller tilbyr oppbevaringstjenester for kunst av større verdi, underlegges hvitvaskingsloven. Forslaget er ment å omfatte alle som driver profesjonelt, men også den enkelte personlige kunstner vil kunne omfattes av lovforslaget. Forutsetningen er at kunstens underliggende verdi er NOK 80 000 eller mer.

Departementet legger til grunn en vid definisjon av begrepet «kunst» (fra direktivet: «work of art»); malerier, kollasjer, tegninger, trykk, skulpturer, keramikk og fotografier er bare noen av eksemplene på de gjenstander som vil omfattes av loven. Det antas at grensene for hva som skal regnes som kunst, må tolkes i lys av hvilke gjenstander som besitter de egenskapene som gjør kunst attraktivt for hvitvasking.

Politisk eksponerte personer (PEP)

Den andre viktige lovendringen gjelder endringer i PEP-definisjonen. Hvitvaskingsloven krever at det iverksettes forsterkede kundetiltak når kunden eller kundens reelle rettighetshavere er en PEP.

Hvem som er en PEP er (uttømmende) definert i hvitvaskingsloven § 2 bokstav f. EUs femte hvitvaskingsdirektiv stiller imidlertid krav om at hvert land utarbeider lister over de nøyaktige funksjonene som gir status som PEP i det aktuelle landet. Lovendringen som nå er foreslått vil altså kunne medføre at kretsen av PEP’er blir endret og muligens utvidet.

Departementet mener definisjonen nå bør justeres for å ta høyde for at det er stillinger og verv som utgjør «viktige offentlige verv», men som ikke passer i listen over stillinger som etter hvitvaskingsloven i dag gir PEP-status. Listen i hvitvaskingsloven § 2 bokstav f vil med den nye listen dermed ikke lenger være uttømmende. Det foreslås følgende tilføyelse i hvitvaskingsloven § 2 bokstav f:

«Ingen offentlig verv i henhold til nr. 1 til 8 skal forstås slik at de omfatter personer på mellomnivå eller lavere nivå. Departementet kan i forskrift fastsette en liste over de stillinger og verv som i Norge anses å være viktige offentlige verv samt hvilke stillinger og verv som for øvrig skal anses å være viktige offentlige verv, herunder fravike det som ellers følger av bokstaven her.»

Finansdepartementet arbeider med et utkast til liste over stillinger og verv som anses å gi status som PEP. Utkastet vil sendes på høring på et senere tidspunkt.

For rapporteringspliktige og PEP’er, vil en liste over nøyaktige funksjoner etter alt å dømme være ressursbesparende. De mye brukte egenerklæringene og PEP-søk gjennom AML-rapporter mv. vil fortsatt være nødvendige, men uklarheter rundt hvorvidt vedkommende faktisk er en PEP eller ikke vil antageligvis reduseres.

Tap for If Skadeforsikring i Høyesterett

Siden 2021 har If Skadeforsikring forsøkt å si opp sine eiendomsforsikringsavtaler med Hells Angels. Oppsigelsen har vært begrunnet i den iboende risiko for hvitvasking og annen kriminalitet Hells Angels utgjør og eksponerte forsikringsselskapet for. Det har vært Ifs anførsel at risikoen i seg selv er en «særlig grunn» som gjør det rimelig å avslutte forsikringsforholdet. Nå har Høyesterett avgjort at If må fortsette kundeforholdet.

Høyesteretts hovedpoeng er at generelt manglende tillit til en kunde ikke er nok til å nekte kundeforholdet, det må foreligge en mer konkret begrunnelse. Høyesterett skriver:

«Lagmannsretten har lagt til grunn at motorsykkelklubben Hells Angels, som HA Bergen frivillig er tilsluttet, er «forbundet med bestemte kriminelle handlinger», og jeg bygger på dette. Det er også fremlagt rapporter som underbygger at 1% MC-klubbene generelt er sentrale aktører innen organisert kriminalitet. Samtidig har det ikke vært ført bevis om, eller påberopt kriminell aktivitet fra, enkeltmedlemmer eller den lokale foreningen, som er av mer konkret betydning for forsikringsforholdet.

Ut fra min tolkning av forsikringsavtaleloven § 3-5 andre ledd konkluderer jeg med at If har gått ut over rammene for å unnlate å fornye forsikringen ved forsikringstidens utløp. Selskapet har ikke sannsynliggjort at vilkårene for unnlatt fornyelse er oppfylt, og oppsigelsen må da settes til side som ugyldig.»

Høyesterett stadfester med det dommene fra både tingretten og lagmannsretten. Dommen kan du lese her.

Dommen stadfester at hvitvaskingsrisiko i seg selv ikke nødvendigvis er en særlig grunn som gir grunnlag for oppsigelse for kundeforholdet – det må foreligge konkrete holdepunkter. For andre rapporteringspliktige som ikke er bundet av finansavtaleloven eller forsikringsavtaleloven, som regnskapsførere, revisorer og advokater, kan og bør hvitvaskingsrisiko som hevingsgrunn avtalefestes. Oppsigelse for øvrig trenger ingen begrunnelse.

Register over reelle rettighetshavere

Lov om register over reelle rettighetshavere pålegger alle norske juridiske personer å innhente opplysninger om sine reelle rettighetshavere. Loven er ment å gi offentlige myndigheter og rapporteringspliktige etter hvitvaskingsloven bedre tilgang på informasjon over eierskap og kontrollstruktur i norske selskaper.

Nå er registeret snart operativt, og allerede fra 01.10.24 kan virksomheter registrere opplysninger om sine reelle rettighetshavere. Plikten til å registrere seg trer ikke i kraft før 31.07.25.

Som en konsekvens av EU-dommen fra 2022 som slo fast at et åpent register over reelle rettighetshavere ville være i strid med den grunnleggende rett til privatliv, vil registeret ha en noe begrenset tilgang. Offentlige myndigheter og rapporteringspliktige vil selvsagt ha tilgang, i tillegg til media, sivilsamfunnsorganisasjoner og høyere utdanningsinstitusjoner. Andre grupper kan gis innsyn i forskrift.
Følgende opplysninger skal sendes inn til registeret:

• fullt navn
• fødsels- eller d-nummer
• Hvis en reell rettighetshaver ikke har fødselsnummer eller d-nummer, må det legges inn fødselsdato
• bostedsland
• alle statsborgerskap

Det er viktig å bemerke at registerets formål ikke er å forenkle rapporteringspliktiges antihvitvaskingsarbeid. Arbeidet med å kartlegge reelle rettighetshavere vil ikke nødvendigvis bli enklere selv om et register er opprettet. Dette skyldes særlig tre forhold:

(i) Registeret over reelle rettighetshavere er ikke risikobasert. Terskelen for identifisering av reelle rettighetshavere i registeret er utelukkende objektivt – alle som eier mer enn 25 % av et selskap skal føres inn i registeret. Etter hvitvaskingsloven kan rapporteringspliktige som et forsterket kundetiltak måtte identifisere eierskap også lavere enn 25 %

(ii) Vurderingskriteriene for indirekte eierskap er ulike. Mens forskrift til lov om register over reelle rettighetshavere § 2-1 definerer «indirekte kontroll» som rett til å stemme for «halvparten» av stemmerettighetene, er indirekte kontroll etter hvitvaskingsloven definert som eierskap eller kontroll av mer enn 25 % av eierandel eller stemmer. Registeret og hvitvaskingsloven opererer altså med to forskjellige terskelverdier.

(iii) Registeret konsoliderer ikke familiemedlemmers eierskap. Fra hvitvaskingsloven § 14 (1) fremgår at ved vurderingen av om en fysisk person eier eller kontrollerer et selskap, skal også nære familiemedlemmers eierskap medtas. «Nære familiemedlemmer» er definert i lovens § 2 bokstav g, og omfatter «foreldre, ektefelle, registrert partner, samboer og barn, samt barns ektefelle, registrert partner eller samboer». En slik familiekonsolidering vil ikke fremgå av registeret.

Lov om register over reelle rettighetshavere gjelder juridiske personer (i loven definert som «registreringspliktige»). Det må derfor være det enkelte selskap ved dets styre som må påse at de reelle rettighetshavere blir registrert, og at opplysningene som er registrert er korrekte. Manglende eller mangelfull registrering kan medføre pålegg om retting og tvangsmulkt. Forsettlige overtredelser av loven vil dessuten kunne medføre straff i form av foretaksstraff eller personlig straffeforfølgelse.

Hvem er naive?

Det har de siste ukene ikke manglet på nyheter og artikler om økonomisk kriminalitet og hvitvasking. Temaet har trolig fått fornyet aktualitet etter lanseringen av NRKs dokumentarserie Den sorte svane der vi følger en kriminell skattejurist som tilrettelegger for og fasiliterer hvitvasking for Danmarks tungt kriminelle underverden. Siden har aktører fra omtrent alle hold ment at hvitvasking er like vanlig i Norge, men at vi er mer naive enn våre naboer.

Selvsagt finnes det sorte får i alle bransjer. Aktører som bidrar i hvitvaskingsoperasjoner, som profesjonelle hvitvaskere (crime as a service), profesjonelle tilretteleggere og pengemuldyr. Profesjonelle hvitvaskingsaktører er imidlertid ikke fremhevet som noen stor trussel i nasjonale sårbarhets- og trusselvurderinger. Det er altså ikke her hovedproblemet ligger.

For de rapporteringspliktige er problemet noe ganske annet:

– Uklar lovgivning som må vike for spesiallovgivning
– Totalt fraværende veiledning fra forvaltningen
– Manglende oppfølging fra Økokrim og politiet
– Manglende rettsmidler for de rapporteringspliktige
– Avsløringsforbud og taushetsplikt overfor kunden og andre tredjeparter ved innsendt MT-melding

På tross av de mange utfordringer og problemstillinger hvitvaskingsregelverket reiser, sendte norske rapporteringspliktige 23 703 MT-meldinger til Økokrim i 2023. Likevel uteblir resultatene; Økokrim peker på politidistriktene, og politidistriktene peker på ressursmangel. Hvem er det som egentlig er naive?

Hvordan kan vi bistå i forbindelse med antihvitvasking?

Hos oss har vi bred kompetanse på compliance og regulatorisk innen en rekke bransjer, og bistår med utarbeidelse av risikovurderinger og rutiner, styrearbeid, opplæring, håndtering av kunder og kommunikasjon med tilsynsmyndigheter og Økokrim. Ta kontakt for en uforpliktende prat.